STIFINNER
En
stifinner er vi alle
om vi vil det eller ei.
For alle er vi på søken
og vil velge den rette vei.
Den såkalte «rette» vei
kan iblant være vanskelig å finne,
for på kartet er den klar,
men i terrenget kan den forsvinne.
Et kart er min sjel og mitt indre
retningen blir til under veis
i blant har det også ført til,
at ting har gått skikkelig skeis.
Livet
kan være deilig,
når stien går kun èn vei.
Problemer vil gjerne oppstå,
når den ender og deler
seg.
Jeg prøver da å huske
hvordan en sti blir til.
Det er fotspor fra mange andre,
og er det i fotspor jeg vandre vil?
Jeg vil lytte til eget hjerte,
gå dit hvor det vil jeg skal vandre.
Så får det bare stå sin prøve,
om jeg en opptråkket sti må forandre.
Det sies at man skal holde seg
på den smale sti,
innimellom er den rett og klar
og i tillegg så kjempevid.
Da er det så lett å vandre
og livet føles så godt,
men andre ganger så ser jeg knapt
det «kartet»
jeg har fått.
Alle skritt i livet
er min vandring på min sti.
Om jeg snur meg og ser tilbake,
så kalles
det nostalgi.
Stien bak meg blir lengre,
etter som årene går.
Et mektig og innholdsrikt landskap,
har brakt meg dit hvor jeg nå står.
Stien har gitt meg så mye
av kjærlighet, sorg og savn.
Latter, glede og moro
og mange mennesker med ulike navn.
Hva med stien videre,
vet jeg noe mer om den?
Nei, ikke mer enn jeg visste før
at jeg vil videre – jeg vil jo helt frem.
M.T.Ydse 19/8-2012